Et dyr som nettopp har flyttet inn, har som regel aldri vært helt alene i det nye hjemmet. De første dagene er noen som oftest hjemme hele tiden, men før eller siden skal alle ut av døren samtidig, og da er det en fordel om dyret allerede har lært at det er helt trygt å være alene en liten stund om gangen.
Bygg opp tiden alene gradvis
Start med å gå ut av rommet i noen sekunder, mens dyret er opptatt med noe annet, og kom tilbake før det rekker å bli urolig. Øk gradvis tiden du er borte, og gjør det til en vane å gå ut og inn av huset uten noen stor scene, verken når du drar, eller når du kommer hjem igjen etterpå.
Gi gjerne dyret noe å ha fokus på mens du er borte, som et fast sted å ligge eller noe å undersøke i ro og mak. Et hjem som virker like trygt og kjent, selv uten mennesker til stede, gjør ofte at dyret raskere finner roen alene enn om det plutselig står i et rom det ikke kjenner så godt fra før.
Legg merke til om dyret virker urolig når du forbereder deg til å gå, for eksempel ved å ta på sko eller finne frem nøkler. Gjenta disse rutinene også på dager du faktisk blir hjemme, slik at dyret ikke lenger kobler dem direkte sammen med at det blir alene. Det tar litt tid, men de fleste dyr lærer raskt at disse signalene ikke alltid betyr det samme som før.
Det kan også hjelpe å la noe kjent stemme eller lyd ligge igjen i rommet, som en radio satt lavt eller et vindu på gløtt som slipper inn lyder fra gaten utenfor. Slike vante lyder gjør at stillheten ikke blir like påfallende, og mange dyr synes det er beroligende å høre at livet fortsetter som normalt selv om familien er ute av huset en stund.
Med tid og tålmodighet blir det å være alene hjemme en helt vanlig del av dyrets hverdag. Familien kan dra på jobb eller ærend med god samvittighet, og dyret venter rolig hjemme til noen igjen kommer gjennom døren.
